Matador i Norge (norsk)

Sist høst hadde jeg invitert hjem en ny bekjent. En videokassett med Matador lå ved siden av fjernsynet. Han kikket seg rundt, fikk øye på kassetten, gikk bort og holdt den opp og sa; “dette er verdens beste fjernsynsserie”. I min søken etter stoff til denne artikkelen, har jeg ikke funnet noe som taler mot det utsagnet.

Høy pris og høye seertall

Det skulle ta ni år før Matador ble vist i Norge. Grunnen var den høye prisen Danmarks Radio forlangte for serien. Ikke før i 1987, 9 år etter lanseringen i Danmark, klarte norsk og svensk fjernsyn å forhandle seg fram til en akseptabel avtale. Og den var vel verd å vente på.

Bortimot halvannen million nordmenn fulgte serien fra oktober 1987 til mars 1988. Det må kunne sies å ha skikkelig tak på seerne i et land med 4,7 millioner innbyggere. Ingen sendinger på andre konkurrerende kanaler klarte å endre dette seertallet. Siden 1987 har serien gått i repriser flere ganger, siste gang i 1999 – med et gjennomsnitt på 415.000 seere.

Avisene skrev

Etter første episode høsten 1987, skrev Aftenposten bl.a. dette:

Maratonserien Matador er såpeopera god som noen – “made in Denmark”. Allerede i den lovende første episode ble karakterene så klart avtegnet at konflikten og intrigene bare kan stille seg i kø.

Etter hver episode ble omtalene av serien mer og mer preget av begeistring og høstet uforbeholden anerkjennelse hos mediesynsere. Etter siste episode skrev en annen anmelder:

Kan man få abstinens etter en TV-serie?

Matador som forbilde

Men det er i ettertid at sporene etter Matador er best synlig. I Norge har vi et uttrykk som sier: “det blir som å hoppe etter Wirkola”. Wirkola var en suveren norsk skihopper som vant alt på 1960 tallet. Det var bare Wirkola vi så og ventet på. Alle andre skihoppere ble sammenlignet og vurdert opp mot ham – og ingen var i nærheten av hans format. Og slik er det også med Matador. Alt som er produsert av tv-serier er siden blitt vurdert og sammenlignet opp mot Matador. Matadors kvaliteter og kunstneriske høyde er blitt en visjon – en drøm, som man skal jobbe svært hardt for å komme i nærheten av.

Nordmannen Janken Varden, forhenværende rektor ved Statens Teaterhøyskole i København, sa i et intervju i 1993:

Naturligvis finnes det ikke et land i verden som ikke ønsker seg en serie à la den danske knallsuksessen Matador

I Norge ble Matador en viktig drivkraft til å forsøke tilsvarende produksjoner. I 1994 sendte NRK den egenproduserte serien Vestavind, med en klar parallell til Matador. En slektskrønike der fire familier følges fra 1949 til 1972. Serien ble også kalt Norges svar på Matador.

Vestavind ble godt mottatt av seerne, men fikk en blandet mottagelse av avisenes anmeldere, som selvsagt sammenlignet med Matador. Av de mer negative uttalelsene kan vi finne:

En hvileløs leting etter karakteristiske trekk i tid og miljø, stereotypi, skildring av sosiale gettoer og en parodi på nasjonale fordommer. Nettopp det Matador ikke var.

Under og etter visningen av Matador dreide debatten seg om årsakene til at Norge ikke får det til slik som Danmark og Sverige. For vi får det ikke helt til. På tross av solide og hedelige prestasjoner blir det kraftløst og vi tror ikke på det vi ser.

Favorittserien

Å følge med på tv-serier kan synes å ha litt lav status i visse kretser. Tiden skal helst fylles med noe annet enn å se på fjernsyn, noe med litt høyere kulturell verdi. Vi leser stadig i ukeblader og aviser, små ufarlige intervjuer med kjendiser, politikere og kulturpersonligheter. Særlig om sommeren. Det spørres om mye og mangt, og et ofte stilt spørsmål er “Hva er din favoritt TV-serie?”. Men mange ser altså ikke så mye på fjernsyn, spesielt ikke serier. Bortsett fra Matador. Matador er favoritten og ble sett av alle. Matador ble tatt inn i varmen og ble alibiet for å se på fjernsynsserie. En som derimot innrømmer å se mye på fjernsynsserier er medieprofessor og medlem av Allmennkringkastingsrådet, Helge Rønning. Rønning forsker i en tradisjon som antar at populærkulturens opphav er det realistiske teatret på 1800-tallet, med Henrik Ibsen som den fremste representanten. I et intervju med Dagbladet i 2002, trekker han Matador fram som favoritt og uttaler at serien utspilles med alle ønskelige konflikter mot en dramatisk tid. Kort sagt en såpeserie med kvalitet i sjangerens alle ingredienser.

Matador – døråpner for dansk tv og film

Matador har også blitt døråpneren og fått æren for et større nordisk samarbeid mellom produsenter og aktører. Vi stifter stadig bekjentskap med Matadors skuespillere i norske eller nordiske produksjoner; Ghita Nørby som Marie Hamsun i filmen “Hamsun” fra 1996, Jesper Langberg som prost Holmsen i “Det største i verden” fra 2000, er noen få eksempler.

I det hele tatt har vi etter hvert blitt godt kjent med danske produksjoner og skuespillere i Norge – takket være Matador. Vi har stiftet bekjentskap med mange gode serier fra Danmark. Riket, Edderkoppen, Bryggeren, Rejseholdet, Hotellet og Taxi, drar mange norske seere til skjermene. Og det vi får se er bra, men Matador laget målestokken og den ligger så høyt at ingen har siden klart å rokke ved den.

Mange referanser

Over seksten år etter første sending i Norge referer journalistene fremdeles til hvilken rolle eller oppgave personen hadde i Matador, når en av dem omtales. Disse referansene skal få oss til å huske, velge produktet og ikke minst – forvente kvalitet.

De bærer alle med seg et annet navn, i avisene, i magasinene og i våre hoder hver gang vi ser dem. Det er ikke Ghita Nørby eller Jørgen Buckhøj vi ser, for det er ekteparet Andersen-Skjern som vi ønsker oss mest.

Det er ikke bare innenfor kultur og media det refereres til Matador. I et debattinnlegg fra 1999 om selvråderett og globalisering, refererte forfatteren til Matador som et glimrende eksempel på tidligere tiders grundere og deres evne til å stille seg solidarisk med lokalsamfunnet. Og det er påfallende i hvor mange og ulike sammenhenger Matador blir benyttet som referanse.

Dårlige salgstall

Selv om Matadors popularitet var og er stor i Norge, er det ikke de store salgstallene som avsløres etter at serien ble mulig å få kjøpt på vhs og dvd. Videoklubben Matador tilrettela serien for salg i Norge i 1994. Men vhs-utgaven solgte ikke godt og markedsføringen ble stoppet etter noen få annonser i et kuponghefte. Det ble alt i alt litt over 1.000 solgte eksemplarer av serien (tilsvarer 24.000 videobånd), som ikke er mye i forhold til et salg på 70.000 eksemplarer av serien (ca. 1,7 millioner videobånd) i hjemlandet. I slutten av 2001 kom serien ut på 12 dvd-plater via Sandrew Metronome og har til nå solgt ca. 1.200 eksemplarer. Til sammenligning kan det nevnes at serien, på samme tid, har solgt over 200.000 DVD-eksemplarer i Danmark.

Mange av de som har skaffet seg en vhs eller dvd utgave av serien, er nok også medlemmer av fanklubben Matador. Av klubbens snart 1.500 medlemmer er mellom 50 og 75 av disse norske, og har hatt ca. 470 norske besøkende på hjemmesiden sin hittil i år.

Mye spalteplass er brukt til å forklare Matadors popularitet. I Norge er superlativene de samme som i Danmark og i Sverige. Et godt bilde på seriens kvalitet og popularitet, er den felles hukommelsen som kommer til uttrykk i alle henvisningene og referansene til Matador gjennom de seksten årene som har gått.

Av, min arm, som vi savner Matador

Den 1. oktober 2003 – Af Anniken Løvbjerg, Oslo

Share